Metarefleksjon av studiet, oppgavene og forelseninger og erfaringer.
Bokprosjektet mitt:Jeg fikk anbefalingen av Merete Morken Andersen med å skrive om en selvhjelpsbok for menn i krise.
Som mange andre har jeg hatt opplevelser som har farget meg til den jeg er.
Jeg begynte å jobbe med internasjonalisering av egen barnebok, som jeg presenterte som oppgave 1 i dette studiet. Dette holdt jeg en stø kurs på, frem til samlingen den10 april.
Mitt masterprosjekt om å lage manus til dokumentarfilm om Kystvakten, har jeg også hatt stø kurs på nesten siden studiestart i februar 2007.
Nå er disse planene lagt vekk til etter studiet.
Jeg har til hensikt å lage en selvhjelpsbok for menn i krise.
Hvordan skulle jeg gå frem?
Selvhjepsboken som sjanger mener mange etter hvert har blitt tynnslitt og klisje`preget. Kvinner er i hovedsak målgruppen.
Jeg har variert utdannelse og erfaringer fra Forsvaret og livet som vannlig mann i gata.
Noen episoder er skrevet ned tidligere i studiet i å trene på like sjangere innefor sakprosa.
Min interesse for faglitteratur har fulgt meg i over 20 år. Jeg variert utdannelse og har måttet forholde meg til ulike sjangere innenfor sakprosa. Hovedsakelig håndbøker og pedagogiske bøker innen ulike fag.
Jeg har i mitt yrke vært mer disponert for faglige utfordringer hvor det å måtte improvisere med enkle midler for å overleve ulike livssituasjoner. Der har jeg etter hvert fått en spesiell interesse for overlevelseslitteratur. Jeg har utdannelse i overlevelse fra militære, og har også vært lærer i faget.
Idemyldringen:
Overlevelseslitteratur og ulike bøker innenfor selvhjelps sjanger ble lest og analysert.
Jeg har også sett litt på hva som skal til for at en bok skal bli en bestselger. Her har vi hatt ulike eksamenslitteratur som har gitt oss hentydninger til dette. Trond Andreassen i boka (bok Norge, 2006), nevner om markedets ønske om det å få mer kunnskap om et emne som er i tiden. På forelesning ved første samling underviste Merete om det samme i det å ha en god bokide som ville fenge redaktørens oppmerksomhet. Redaktøren skal fremme ditt bokprosjekt i redaksjonen og hos forlagsledelsen. De tenker ofte på hvilket inntektspotensiale et prosjekt kan gi.
Hva ble gjort:
Rent fysisk, så la jeg alle bøkene jeg mente kunne gi meg inspirasjon ut på gulvet.
Jeg sto å så ned på dem og prøvde å se alle som en bok. Min bok skulle bli en fornyelse og sammensmelting av selvhjelps og overlevelseshåndbøker.
En overlevelsehånbok i selvhjelp.
Jeg gikk igjennom studiets prosjektbeskrivelsesoppskrifter. Laget meg et tankekart og bygget opp ut ifra Meretes leksjon om: Situasjon, komplikasjon og løsning, det vil si oppskriften på å lykkes, som skal bli boka jeg skal lage.
Jeg satt ned en liste som skulle overbevise forleggerne hvorfor jeg skulle gjøre dette. Hvorfor det er nå dette bør gjøres. Videre, satte jeg opp en struktur ut av mine erfaringer fra analyse av tekster og bøker så langt. Jeg laget meg en mal som jeg mente kunne passe inn som en prosjektbeskrivelse.
Ut i fra denne malen fylte jeg opp momentene og flette inn eksempler på hvordan bokprosjektet kunne bli.
Malen virket for meg på en måte som gjorde at jeg brukte den til et annet prosjekt. Jeg la inn en stipendsøknad til NFF om faglitteratur for barn og unge.
Jeg har også tatt kontakt med tidligere kolleger fra militæret om å lufte ideen for de. Der har jeg fått fine innspill til videre vinklinger.
Tilbakemelding.
Fra Sjefsredaktør Kristin Johansen i Kagge forlag har jeg fått en meget konstruktiv tilbakemelding. Det jeg har sett som prosjektets svake sidere har jeg fått konkretisert og ut dypet. Det samme har jeg fra Mardon Juel Hansen også.
Mine egne oppfatninger sammenfaller med tilbakemeldingene:
Det bør vises eksempler som den vanlige mann kan kjenne seg igjen i. Jeg har brukt mine opplevelser hentet fra ekstreme situasjoner. Dette er et viktig poeng jeg tar til meg.
Allikevel er min militære bakgrunn, mitt ethos. Mine opplevelser en del av mitt pathos. For å få tyngde i mitt logos, må jeg således flette inn eksempler som mest mulig kan kjenne seg igjen i.
Det grepet er meget viktig, og vil gjøre at boken kan selge godt.
Det gjenkjennbare i sjangere er et av kriteriene vi har fått lære om i studiet. Det gir en trygghetsfølelse hos forlagene om at dette har virket før og med ny vinkling vil dette fungere igjen. Det er viktig å være i forkant av hva som skjer i tiden. Det er en egenskap forfattere ofte har.
På forelesninger hos Aschehoug forlag fikk jeg anledning til å observere og spørre sentrale personer i forlagsverdenen. De menneskene jeg kom i kontakt med fikk jeg stilt en rekke spørsmål. Det gikk for min del på hvorledes er det i Norge kontra i utlandet. Her hadde William Nygaard mange eksempel å komme med. Han var opptatt av storkonsernenes oppkjøp av småforlag for å bli sterkere internasjonalt. Faremomentet med dette kunne være en trussel mot pressefriheten mente han, da enkelte storforlag ute i verden jobbet mye med å dyrke frem bestselgere. Det som opptok William Nygaard var hans mulighet som storforlegger å dyrke de småprosjektene frem. Det å ha bredde i et forlag var å ta ansvar for pressefrihet. Flere sjangere kunne komme frem og skape leseglede blant grupper som i utgangspunktet ikke tenkte på å lese bøker. En annen ting med dette, er tanken bak å få ett forfatterskap til å vokse med flere utgivelser og bredde i sjangere. Dette kom han også innpå.
Jeg fikk stilt et spørsmål til lederpanelet i Aschehoug: ” Hvis dere skal gi oss kun et råd om hva vi skal legge vekt på som forfatter, hva vil det være?” Dette satt dem litt fast, men engasjerte dem veldig.
- ”Skriv baksideteksten først, men ikke mer enn 9 linjer”
(Marianne Brattland; Forlagssjef fakta) - ”Vær nøye, strukturert og tenk over hva du vil formidle.”
(Harald Engelstad; Sjefsredaktør faglitteratur) - ”Vær leveringsdyktig, på lik linje med andre håndverkere. Hold tidsskjemaet og vær troverdig. Det er hard jobbing og disiplin for å oppnå suksess, akkurat som i andre yrker”
(Trygve Åslund, forlagssjef skjønnlitteratur)
Dette tok jeg med meg og begynte med å skrive baksideteksten til prosjektet mitt.
Jeg brukte også et annet grep i startfasen på prosjektet. Det å skrive katlogteksten til boka gjorde at jeg måtte presse meg til å komme med gullkorn og gode argumenter for å få boka.
Katalogteksten ble skrevet om mange ganger, og må muligens skrives enda et par til, før den er perfekt.
Det jeg hadde i bakhodet når jeg jobbet med prosjektbeskrivelsen i oppgave 3, var Marit Ausland. sin forelesning i fritt ord sitt hus den 10. april 2008. Hun la vekt på kvaliteten og presiseringen av prosjektet i selve teksten i en søknad om stipend.
Det hun mente med det var at i søknaden viser man om man behersker språket og kommer således videre i vurderingen. Hun ble utfordret av noen studenter her, om at det kunne også være en fallgruve, hvor de som er gode til å formulere seg i søknader, nødvendigvis ikke var gode forfattere. Hun repliserte at de også ba om prøvekapitler of der ville det vises bedre.
I min egen søknad om stipend, har jeg ettersendt et par prøvekapitler på forespørsel fra stipendkomiteen til NFF.
Men hva så med å være sin egen forlegger?
På Aschehoug forlag så jeg et kjent fjes, jeg ikke kunne plassere med en gang. I det han åpnet munnen og Hedemarksdialekten begynte å klinge, gjenkjente jeg Trygve Åslund fra en togtur mars 2006. Vi var i samme vogn og fikk etter hvert en liten prat. Jeg visste ikke helt hvem han var da utenom at han hadde greie på hva han pratet om. Hann anbefalte meg å være et lite forlag hvis jeg klarte det. Da ville jeg sitte igjen med mer penger. Utfordringen er å kunne gjøre de samme oppgavene som apparatet i et forlag har. Det krever sitt, men behersker du det kan du gjøre og butikk. Store distribusjoner krever allikevel sitt og da kan det være greit ha et stort velsmurt apparat i ryggen.
Jeg har som forlegger til min egen bok vært i registrene til Norli, Sesam boktjenester, og har vurdert forlagssentralen til mine bøker. Sistnevnte ble for dyrt for min del. Jeg har tatt distribusjonen selv.
Jeg har i løpet av dette studiet forsket på det jeg har lært om forlag, og har benyttet meg av måter å samle informasjon på som man bruker i mitt daglige yrke. Jeg har vært for andre gang på to år i Bologna. Verdens største barnebokmesse er en arena og prøve seg på som forlegger.
Denne gangen så jeg etter tendenser i markedet siden forrige år. Fant ut at det var ikke de store overraskelsene. Det jeg ville prøve ut, var å se hvilken utenlandsk litteratur kunne jeg gi ut på mitt forlag i Norge.
Det satt ting i annet perspektiv å tenke på en bok fra et annet land, og hvordan den har potensialet til salg i det norske markedet. Det jeg ikke la så meget vekt på i denne vurderingen, var bokhandlernes store avgift i boksalget. I en gjennom gang av Bok økonomi på Aschehoug fikk jeg se hvor mye bokhandlerne tok av den totale summen en bok ble solgt for. Nærmere 50 % av salget fikk jeg opplevelsen av at de tok. Forfatteren, eventuelt illustratør, og forlaget skal således dele resten. De store forlagene har sikret seg andeler i de største bokhandlerkjedene. Da sitter de igjen med litt mer. Forelesninger og tekster som omhandler print on demand er ett nytt begrep som kommer i kjølevannet av at programvare og utstyr til å produsere bøker er blitt lettere tilgjengelig. Vi hadde blant annet forelesning om dette den 10. april.
”Vanity publishing” er også nevnt, men er mer å regne som bestillingsverk, da det ofte er kjente personer som vil gi ut sin bok og treneger hjelp til det. Det er mer utpreget i USA og har fått navnet sitt derfra.
Min erfaring fra egen bokutgivelse er at jeg kan ta inn ca 40 % av en bok jeg selger som egen forlegger. Som forfatter kan man se for seg fra 9 til 16 % av et salg.
Hvor mye bør forfatteren få?
Trond Andreassen holdt en forelesning i fritt ord hus den 10. april. Han sa noe som vakte interesse blant oss studenter” ikke gi deg med 13 -14 %. prøv å forhandle deg opp til 30 % hvis du ser at denne boken din vil løfte forlagets inntekter høyt opp.”
Han fortalte at de fleste forfattere er forsiktige og står med lua i handa. Andre yrkesgrupper undrer seg over den svake forhandlingstrategien forfattere generelt har.
De evige diskusjoner om hvor mye man skal ha, legger jeg fra meg her. Allikevel kan man også se på forfattere som lottotippere. Noen får gevinsten. Ikke nødvendigvis de som har flest kuponger. Ref. Harry potter av J. K. Rowling.
Konsulent uttalelsen.
Jeg fikk som oppgave 4, å være konsulent til Ingunn Eriksen sin tekst.
Det Ingunn har som sitt sterke kort, er at hun hadde noe som var kjent. Noe som få hadde belyst. Noe som en kundegruppe ville ha. I Boka til Chris Anderson The long tail er det momenter som legger fokus på det å ha en nisje. En egen liten krets som man kan selge samme produkt til over tid. Det å selge mange av en boktittel, er noe som ser ut til å være en konkurrent til bestselgerne.
Ingunn vil med stor sannsynlighet kunne nå et bredere publikum når hun får jobbet videre med prosjektet.
Jeg prøvde å korte ned på konsulent uttalelsen, slik at det var enkle ting hun kunne forholde seg til. Det jeg la vekt på var det positive, og jeg ga henne mine råd om potensialer jeg kunne se henne utnytte i prosjektet sitt.
Jeg vet at en konsulent må være nøytral og gi tilbakemelding slik at det ikke ødelegger for skapergleden til forfatteren. Det er alltid følsomt, når det kommer fra hjertet. Det gjør det stort sett for de fleste forfattere. De garvede, har etter hvert herdet den delen av hjertet. De legger fra seg arbeidet når det er ferdigstilt og er også åpne for at ikke alle liker deres tekst. Med nye forfatter er en mykere tilbakemelding å anbefale.
Jobben som forlagsskonsulent ser jeg er et håndverk jeg har mye å lære av. Jeg vet at min andre faglige bakgrunn vil kunne gi meg en nisje dersom noen vil skrive om temaer jeg kan noe om. Da ser jeg at jeg kan finne potensialene i prosjektet, og sjekke opp i mot research på hva som kan stemme med virkeligheten.
Konklusjon
Formidling og forleggeri har for min egen del vært et matnyttig og konstruktivt studie.
På tross av ytre faktorer utenfor studiet har det allikevel vært mulig å tilegne seg kunnskap og ferdigheter i denne delen av det litterære markedet.
Ut i fra egen erfaring med tidligere prosjekter, har det vært lærerikt å se de momenter som jeg har lykkes med, og de jeg har bommet med. Pensum har for min del gitt meg mer som forlegger enn som forfatter. Det som jeg allikevel vil fremheve er at jeg har som forfatter lært meg å se hvor det er lurt å satse. Man har lært seg å tenke som den man skal forhandle eller samhandle med.
Kilder:
Leksjoner og forelesninger ved Høgskolen i Vestfold Tønsberg,
Aschehoug og Gyldendal forlagshus. Norsk Faglitterær og oversetter Forening i Oslo
Kompendium i formidling og forleggeri, våren 2008
Anderson, Chris (2007): The long tail : How endless choice is creating unlimited demand . London : Random House Business Books [
: Trond Andreassen (2006)Bok-Norge. En litteratursosiologisk oversikt. Revidert versjon
