Metarefleksjon om studiemodulen formidling og forleggeri

Utgangspunktet har forandret seg underveis

Jeg fikk anbefalingen av Merete Morken Andersen med å skrive om en selvhjelps bok for menn i krise.
Som mange andre har jeg hatt opplevelser i som har farget meg til den jeg er.
Jeg begynte å jobbe med internasjonalisering av egen barnebok, som jeg presenterte som oppgave 1 i dette studiet. Dette holdt jeg en stø kurs på, frem til samlingen den10 april.
Mitt masterprosjekt om å lage manus til dokumentarfilm om Kystvakten, har jeg også hatt stø kurs på nesten siden studiestart i februar 2007.

Nå er disse planene lagt vekk til etter studiet.
Jeg har til hensikt å lage en selvhjelpsbok for menn i krise.
Hvordan skulle jeg gå frem?
Selvhjepsboken som sjanger mener mange etter hvert har blitt tynnslitt og klisje`preget. Kvinner er i hovedsak målgruppen.

Jeg har variert utdannelse og erfaringer fra Forsvaret og livet som vannlig mann i gata.
Noen episoder er skrevet ned tidligere i studiet i å trene på like sjangere innefor sakprosa.
Min interesse for faglitteratur har fulgt meg i over 20 år. Jeg variert utdannelse og har måttet forholde meg til ulike sjangere innenfor sakprosa. Hovedsakelig håndbøker og pedagogiske bøker innen ulike fag.
Jeg har i mitt yrke vært mer disponert for faglige utfordringer hvor det å måtte improvisere med enkle midler for å overleve ulike livssituasjoner. Der har jeg etter hvert fått en spesiell interesse for overlevelseslitteratur. Jeg har utdannelse i overlevelse fra militære, og har også vært lærer i faget.
Idemyldringen:

Overlevelseslitteratur og ulike bøker innenfor selvhjelps sjanger ble lest og analysert.
Jeg har også sett litt på hva som skal til for at en bok skal bli en bestselger. Her har vi hatt ulike eksamenslitteratur som har gitt oss hentydninger til dette. Trond Andreassen i boka (bok Norge, 2006), nevner om markedets ønske om det å få mer kunnskap om et emne som er i tiden. På forelesning ved første samling underviste Merete om det samme i det å ha en god bokide som ville fenge redaktørens oppmerksomhet. Redaktøren skal fremme ditt bokprosjekt i redaksjonen og hos forlagsledelsen. De tenker ofte på hvilket inntektspotensiale et prosjekt kan gi.

Hva ble gjort:

Rent fysisk, så la jeg alle bøkene jeg mente kunne gi meg inspirasjon ut på gulvet.
Jeg sto å så ned på dem og prøvde å se alle som en bok. Min bok skulle bli en fornyelse og sammensmelting av selvhjelps og overlevelseshåndbøker.
En overlevelsehånbok i selvhjelp.
Jeg gikk igjennom studiets prosjektbeskrivelsesoppskrifter. Laget meg et tankekart og bygget opp ut ifra Meretes leksjon om: Situasjon, komplikasjon og løsning, det vil si oppskriften på å lykkes, som skal bli boka jeg skal lage.

Jeg satt ned en liste som skulle overbevise forleggerne hvorfor jeg skulle gjøre dette. Hvorfor det er nå dette bør gjøres. Videre, satte jeg opp en struktur ut av mine erfaringer fra analyse av tekster og bøker så langt. Jeg laget meg en mal som jeg mente kunne passe inn som en prosjektbeskrivelse.

Ut i fra denne malen fylte jeg opp momentene og flette inn eksempler på hvordan bokprosjektet kunne bli.

Malen virket for meg på en måte som gjorde at jeg brukte den til et annet prosjekt. Jeg la inn en stipendsøknad til NFF om faglitteratur for barn og unge.

Jeg har også tatt kontakt med tidligere kolleger fra militæret om å lufte ideen for de. Der har jeg fått fine innspill til videre vinklinger.

Tilbakemelding.
Fra Sjefsredaktør Kristin Johansen i Kagge forlag har jeg fått en meget konstruktiv tilbakemelding. Det jeg har sett som prosjektets svake sidere har jeg fått konkretisert og ut dypet. Det samme har jeg fra Mardon Juel Hansen også.
Mine egne oppfatninger sammenfaller med tilbakemeldingene:
Det bør vises eksempler som den vanlige mann kan kjenne seg igjen i. Jeg har brukt mine opplevelser hentet fra ekstreme situasjoner. Dette er et viktig poeng jeg tar til meg.
Allikevel er min militære bakgrunn, mitt ethos. Mine opplevelser en del av mitt pathos. For å få tyngde i mitt logos, må jeg således flette inn eksempler som mest mulig kan kjenne seg igjen i.
Det grepet er meget viktig, og vil gjøre at boken kan selge godt.
Det gjenkjennbare i sjangere er et av kriteriene vi har fått lære om i studiet. Det gir en trygghetsfølelse hos forlagene om at dette har virket før og med ny vinkling vil dette fungere igjen. Det er viktig å være i forkant av hva som skjer i tiden. Det er en egenskap forfattere ofte har.

På forelesninger hos Aschehoug forlag fikk jeg anledning til å observere og spørre sentrale personer i forlagsverdenen. De menneskene jeg kom i kontakt med fikk jeg stilt en rekke spørsmål. Det gikk for min del på hvorledes er det i Norge kontra i utlandet. Her hadde William Nygaard mange eksempel å komme med. Han var opptatt av storkonsernenes oppkjøp av småforlag for å bli sterkere internasjonalt. Faremomentet med dette kunne være en trussel mot pressefriheten mente han, da enkelte storforlag ute i verden jobbet mye med å dyrke frem bestselgere. Det som opptok William Nygaard var hans mulighet som storforlegger å dyrke de småprosjektene frem. Det å ha bredde i et forlag var å ta ansvar for pressefrihet. Flere sjangere kunne komme frem og skape leseglede blant grupper som i utgangspunktet ikke tenkte på å lese bøker. En annen ting med dette, er tanken bak å få ett forfatterskap til å vokse med flere utgivelser og bredde i sjangere. Dette kom han også innpå.

Jeg fikk stilt et spørsmål til lederpanelet i Aschehoug: ” Hvis dere skal gi oss kun et råd om hva vi skal legge vekt på som forfatter, hva vil det være?” Dette satt dem litt fast, men engasjerte dem veldig.

1. ”Skriv baksideteksten først, men ikke mer enn 9 linjer”
   (Marianne Brattland; Forlagssjef fakta)
2. ”Vær nøye, strukturert og tenk over hva du vil formidle.”
   (Harald Engelstad; Sjefsredaktør faglitteratur)
3. ”Vær leveringsdyktig, på lik linje med andre håndverkere. Hold tidsskjemaet og vær troverdig. Det er hard jobbing og disiplin for å oppnå suksess, akkurat som i andre yrker”
   (Trygve Åslund, forlagssjef skjønnlitteratur)

Dette tok jeg med meg og begynte med å skrive baksideteksten til prosjektet mitt.
Jeg brukte også et annet grep i startfasen på prosjektet. Det å skrive katlogteksten til boka gjorde at jeg måtte presse meg til å komme med gullkorn og gode argumenter for å få boka.
Katalogteksten ble skrevet om mange ganger, og må muligens skrives enda et par til, før den er perfekt.

Det jeg hadde i bakhodet når jeg jobbet med prosjektbeskrivelsen i oppgave 3, var Marit Ausland. sin forelesning i fritt ord sitt hus den 10. april 2008. Hun la vekt på kvaliteten og presiseringen av prosjektet i selve teksten i en søknad om stipend.

Det hun mente med det var at i søknaden viser man om man behersker språket og kommer således videre i vurderingen. Hun ble utfordret av noen studenter her, om at det kunne også være en fallgruve, hvor de som er gode til å formulere seg i søknader, nødvendigvis ikke var gode forfattere. Hun repliserte at de også ba om prøvekapitler of der ville det vises bedre.

I min egen søknad om stipend, har jeg ettersendt et par prøvekapitler på forespørsel fra stipendkomiteen til NFF.

Men hva så med å være sin egen forlegger?
På Aschehoug forlag så jeg et kjent fjes, jeg ikke kunne plassere med en gang. I det han åpnet munnen og Hedemarksdialekten begynte å klinge, gjenkjente jeg Trygve Åslund fra en togtur mars 2006. Vi var i samme vogn og fikk etter hvert en liten prat. Jeg visste ikke helt hvem han var da utenom at han hadde greie på hva han pratet om. Hann anbefalte meg å være et lite forlag hvis jeg klarte det. Da ville jeg sitte igjen med mer penger. Utfordringen er å kunne gjøre de samme oppgavene som apparatet i et forlag har. Det krever sitt, men behersker du det kan du gjøre og butikk. Store distribusjoner krever allikevel sitt og da kan det være greit ha et stort velsmurt apparat i ryggen.
Jeg har som forlegger til min egen bok vært i registrene til Norli, Sesam boktjenester, og har vurdert forlagssentralen til mine bøker. Sistnevnte ble for dyrt for min del. Jeg har tatt distribusjonen selv.

Jeg har i løpet av dette studiet forsket på det jeg har lært om forlag, og har benyttet meg av måter å samle informasjon på som man bruker i mitt daglige yrke. Jeg har vært for andre gang på to år i Bologna. Verdens største barnebokmesse er en arena og prøve seg på som forlegger.
Denne gangen så jeg etter tendenser i markedet siden forrige år. Fant ut at det var ikke de store overraskelsene. Det jeg ville prøve ut, var å se hvilken utenlandsk litteratur kunne jeg gi ut på mitt forlag i Norge.
Det satt ting i annet perspektiv å tenke på en bok fra et annet land, og hvordan den har potensialet til salg i det norske markedet. Det jeg ikke la så meget vekt på i denne vurderingen, var bokhandlernes store avgift i boksalget. I en gjennom gang av Bok økonomi på Aschehoug fikk jeg se hvor mye bokhandlerne tok av den totale summen en bok ble solgt for. Nærmere 50 % av salget fikk jeg opplevelsen av at de tok. Forfatteren, eventuelt illustratør, og forlaget skal således dele resten. De store forlagene har sikret seg andeler i de største bokhandlerkjedene. Da sitter de igjen med litt mer. Forelesninger og tekster som omhandler print on demand er ett nytt begrep som kommer i kjølevannet av at programvare og utstyr til å produsere bøker er blitt lettere tilgjengelig. Vi hadde blant annet forelesning om dette den 10. april.

”Vanity publishing” er også nevnt, men er mer å regne som bestillingsverk, da det ofte er kjente personer som vil gi ut sin bok og treneger hjelp til det. Det er mer utpreget i USA og har fått navnet sitt derfra.

Min erfaring fra egen bokutgivelse er at jeg kan ta inn ca 40 % av en bok jeg selger som egen forlegger. Som forfatter kan man se for seg fra 9 til 16 % av et salg.

Hvor mye bør forfatteren få?

Trond Andreassen holdt en forelesning i fritt ord hus den 10. april. Han sa noe som vakte interesse blant oss studenter” ikke gi deg med 13 -14 %. prøv å forhandle deg opp til 30 % hvis du ser at denne boken din vil løfte forlagets inntekter høyt opp.”
Han fortalte at de fleste forfattere er forsiktige og står med lua i handa. Andre yrkesgrupper undrer seg over den svake forhandlingstrategien forfattere generelt har.
De evige diskusjoner om hvor mye man skal ha, legger jeg fra meg her. Allikevel kan man også se på forfattere som lottotippere. Noen får gevinsten. Ikke nødvendigvis de som har flest kuponger. Ref. Harry potter av J. K. Rowling.

Konsulent uttalelsen.
Jeg fikk som oppgave 4, å være konsulent til Ingunn Eriksen sin tekst.

Det Ingunn har som sitt sterke kort, er at hun hadde noe som var kjent. Noe som få hadde belyst. Noe som en kundegruppe ville ha. I Boka til Chris Anderson The long tail er det momenter som legger fokus på det å ha en nisje. En egen liten krets som man kan selge samme produkt til over tid. Det å selge mange av en boktittel, er noe som ser ut til å være en konkurrent til bestselgerne.

Ingunn vil med stor sannsynlighet kunne nå et bredere publikum når hun får jobbet videre med prosjektet.

Jeg prøvde å korte ned på konsulent uttalelsen, slik at det var enkle ting hun kunne forholde seg til. Det jeg la vekt på var det positive, og jeg ga henne mine råd om potensialer jeg kunne se henne utnytte i prosjektet sitt.
Jeg vet at en konsulent må være nøytral og gi tilbakemelding slik at det ikke ødelegger for skapergleden til forfatteren. Det er alltid følsomt, når det kommer fra hjertet. Det gjør det stort sett for de fleste forfattere. De garvede, har etter hvert herdet den delen av hjertet. De legger fra seg arbeidet når det er ferdigstilt og er også åpne for at ikke alle liker deres tekst. Med nye forfattere, er en mykere tilbakemelding å anbefale.

Jobben som forlagsskonsulent ser jeg er et håndverk jeg har mye å lære av. Jeg vet at min andre faglige bakgrunn vil kunne gi meg en nisje dersom noen vil skrive om temaer jeg kan noe om. Da ser jeg at jeg kan finne potensialene i prosjektet, og sjekke opp i mot research på hva som kan stemme med virkeligheten.

Fagpersonen  Jørn som skrev tekst i oppgave 2

Teksten om ulvetider,  uvitende bestemødre og luftige krybber, er et forsøk på å få formidlet en presentasjon egen bransje.
Målgruppen kan være lesere som går gjennomm kronikk siden i aftenposten.
Jeg ble anbefalt å sende inn teksten, noe jeg gjorde. Jeg ringte Knut Olav Åmås, og snakket litt med han. Sendte så inn teksten. Den ble ikke gitt ut, men jeg har tatt steget å gå ut med egne tekster.
Hensikten med  å bruke metaforer, var å sette en situasjon i eget fagefelt ut til en bredere lesegruppe.

Dette med tanke på å se om jeg kan fungere som en tekstforfatter som jobber på bestilling fra ulike fagmiljøer. Research er således foretatt ved å lese nyheter og rapporter som er tilgjengelige i pressen. Bakgrunnen min har gitt meg muligheten til å se de store linjene i denne saken og få  normalisert den slik at vanlige folk kan få en forståelse for, og gjøre seg opp en mening med emnet.

Konklusjon
Formidling og forleggeri har for min egen del vært et matnyttig og konstruktivt studie.
På tross av ytre faktorer utenfor studiet har det allikevel vært mulig å tilegne seg kunnskap og ferdigheter i denne delen av det litterære markedet.
Ut i fra egen erfaring med tidligere prosjekter, har det vært lærerikt å se de momenter som jeg har lykkes med, og de jeg har bommet med. Pensum har for min del gitt meg mer som forlegger enn som forfatter. Det som jeg allikevel vil fremheve er at jeg har som forfatter lært meg å se hvor det er lurt å satse. Man har lært seg å tenke som den man skal forhandle eller samhandle med.

Kilder:
Leksjoner og forelesninger ved Høgskolen i Vestfold Tønsberg,
Aschehoug og Gyldendal forlagshus. Norsk Faglitterær og oversetter Forening i Oslo
Kompendium i formidling og forleggeri, våren 2008
Anderson, Chris (2007): The long tail : How endless choice is creating unlimited demand . London : Random House Business Books [
: Trond Andreassen (2006)Bok-Norge. En litteratursosiologisk oversikt. Revidert versjon

]]> http://jornoperon1.wordpress.com/2008/05/19/refleksjonsblogg-for-studiemodul-formidling-og-forleggeri/feed/ 0 jornoperon1 http://jornoperon1.wordpress.com/2008/05/15/oppgave-4/ http://jornoperon1.wordpress.com/2008/05/15/oppgave-4/#comments Thu, 15 May 2008 07:00:29 +0000 jornoperon1 http://jornoperon1.wordpress.com/?p=53 ]]>

På messen, erfarte jeg denne gangen, at det kunne høste frukter for egne bokprosjekter, ved å fatte interrese for de ulike utenlandske forlagene sine utgivelser.
Jeg fant mange spennede utgivelser som jeg mente kan ha livets rett i det norske bokmarkedet.

I steden for å komme i kontakt med kjøpere av mitt produkt, så jeg meg etter produkter som kan selges i Norge.
En bok jeg ble spesielt glad i var fra et egyptisk forlag. Det var en bok om hieroglyfer for barn.
Bakerst i boka var det en cd med et skriveprogram på hieroglyfisk.
Selgeren var en fyr med mye humor. Vi hadde det veldig moro sammen.
Jeg fikk faktisk lyst til å gi ut boka på eget forlag. Den har livets rett.

Fikk også en spennede kontakt med et sørkoreansk forlag. Undertegnede løp etter bussen til messa. En lang nordmann med kamuflasjesekk på ryggen løpende etter bussen var ikke hverdagskost for det Bolognesiske bybildet. Jeg ble sittende ved siden av en asiatisk dame. Hun var forlagsrepresentant. Det endte med at jeg viste henne boka mi på asfalten ved busstoppen.
Fikk kortet hennes og veien videre er i ferd med å manifestere seg.

Etter forrige samling dro jeg til båtmessen Sjøen for alle på Lillestrøm. Jeg fyllte den lille kamuflasje-ryggsegkken min med barnebøker. Målet for operasjonen var å få noen av utstillerne til å bruke min bok som gaveartikkel til båtkunder.

Fikk bra respons. Følger opp kundene videre.

3 april er operasjonsområdet Bologna. Da er det barnebokmesse. Kamuflsjeryggsekken og jeg infiltrerer oss blant utsillere, oppkjøpere og andre barnslige sjeler. Der er det muligheter for å treffe kjentfolk. Både fra forlagsbransjen, NORLA og Universitetet i Bologna. Denne gangen skal jeg ned for å se om det er noen nye tendenser innen min nisje. Slik at jeg kan jobbe videre med noen av prosjektene mine.

Jeg er bare en liten forlegger i forhold til de store. Jeg jobber muligens ukonvensjonelt i forhold til mange andre forlag.
Derfor har jeg valgt å kalle min aktivitet Guerrilla publishibng / Gerilja forleggeri
Jørn

Energien i en sol som går ned er enorm.
Du lader opp din sjel som et batteri.
Energien varer natten over.
Det er fint og du  fylles med godhet og ro.
Mange har skrevet om dette. Mange har gjort det  til sin tro.
Å formidle den er alltid en glede, men også  en utfordring.
Jeg gjør det  for din skyld nå.
Det gjør godt  å gi deg denne skatten.
Ta dette til deg.
Snakker du til sola vil du oppdage at du og den er to.
Det kan du ta med deg inn i natten.
Sov godt.
Drøm fine drømmer.

Opplever du at kysten er klar? I så tilfelle, er den klar for å benyttes til å ferdes trygt, eller å høste av de ressurser nasjonen Norge kan benytte seg av? Er kapasiteten til å forvalte dette troverdig?
Rett på sak, så har Forsvaret og dens øverste ledelse måttet se etter løsninger som har medført raske avgjørelser og tøffe prioriteringer.
Mange som observerer Forsvaret både fra innsiden og fra utsiden, opplever at krybben virker om ikke tom, så ihvertfall luftig, og det bites.
Vi ser admiraler og generaler slutte på grunn av forskjellige årsaker, noen ettterforskes som kriminelle.
Alle har så langt blitt frikjent. Har de brutt loven kommer det frem uansett.
Har haukene fått hjelp av ulvene til å rydde opp i gamle ting? Hvem er haukene? Har vi hauker?
Jeg lar dette være åpent.

For en vanlig skattebetaler kan det være vanskelig å forstå hva som skjer. Dette er vankelig å forstå for de ansatte i Forsvaret også.

Man kan oppleve det som at detaljstyringen har tatt overhånd. Men har den det? Eller har bare folk blitt så redd for å gjøre feil, fordi de kan bli satt ut til ulvene som uønskede barn i vikingetiden.

Admiral Einar Skorgen, gikk ut i Verdens Gang for en tid tilbake og fortalte at han ble beordret stående i underbuksa, da politiet foretok en husransakelse i hans hjem. Admiralen som i sin tid hånderte de mest delikate sikkerhetsoperasjoner i de strategiske nordområdene, fikk ikke tilliten til å ta på seg klærne sine.
Dette viser litt av tendensene i tiden vi er inne i.

Heimevernet er en beredskapsorganosasjon som skal støtte til der det trengs. Sjøheimevernet (SHV) har kysten som sitt operasjonsområde. Hovedppgavene er overvåkning, kontroll og suverenitetshevdelse. Støtte til det sivile samfunn der SHV innehar ressurser og kapasitet, er også en naturlig del av oppgavene.

Første helgen i juli 2007 støttet SHV Kommando Sør Norge Politiet med å sikre mennesker og matriell i Drammensfjorden. En gammel men fungerende flåte av bemannede fartøyer, stilte opp i operasjonsområdet 12 timer etter oppdraget ble mottatt.

Fartøyene var i utgangspunktet beordret utfaset fra SHV uten erstatning. Fartøyene med dets mannskap, utgjorde en stor kapasitet for bergningen av matrielell. De sikret en viktig farled, Svelvikstrømmen, for drivgods. Det kunne i værste fall, føre til at skip ville havarere, og miljøkatasrofer ville være et faktum.
En dame på 54 år ble tatt opp av elva sekunder før hun sank under i de kraftige vannstrømningene.
Denne operasjonen ble vist på TV2 nyhetene.
SHV var på riksnyhetene.
Innad i Heimevernet, var Landheimevernet på Kongsberg nevnt, og et kurs på Kombås for troppsjefer fikk stor oppmerksomhet. SHV sin operasjon ble ikke nevnt i deres eget medie.

Dette er tendensen som har hersket de senere år etter at SHV har blitt mere integrert i Heimevernet.

Tre uker senere sitter det et utvalg ledet av to Hæroffiserer,en Kystvaktoffiser og en SHV Områdesjef.
Kyststaten Norge sitt fremtidige Sjøheimevern drøftes. Resultatet skal bli å bygge en ny organisasjon ,som blant annet prioriterer å støtte Landheimevernet i deres operasjoner, i å sikre områder med front mot sjøen. Overvåkning og kontroll samt suverenitetshevdelse blir ikke vektlagt like mye.Det plalegges med to middelstore fartøy og 12 mindre hurtiggående flerbruksfartøy. Det signaliseres at dette vil være alt av gråmalte fartøy .

Senere samme år, er en stor øvelse som går på å sikre Esso rafineriet ved Slagen i gang. Her er det Landheimevernet som
dominerer.
SHV har fått ordre om å levere inn deler av fartøysparken og kansellere øvelser og treninger ut året.
Hvilken risikovurdering har man foretatt for å ta slike avgjørelser? Hvem har mottat og godkjent at dette foregår?

Kan risikovurderingen av rikets sikkerhet til den jevne borger sammenlignes med bestemor sin trussellvurdering av ulven som sto i døra ?
I eventyret om Rødhette og ulven er utfallet kjent.
Bestemor visste lite om ulvens intensjon og kapasitet i det hun slapp han innenfor.
Burde bestemor ha visst bedre?

Det man kan se tendensene av, er at kommuniseringen mellom politikere og den øverste militære administrative ledelse ,virker uklar. Hvis dette er tilfelle, vil ikke de rette prioritereingene bli gitt.
Kommer all informasjon frem?

På kysten av Østlandet og Sørlandet er det lite av gråmalte(Sjømilitære) fartøyer. Det er også i denne regionen majoriteten av norges befolknng bor. Mangelen på denne tilstedeværelsen gjør at det ikke blir noe savn, så lenge alt er bra.
Hvorfor skal man da bruke penger på slikt?

Det man ser er at deler av Forsvarets øverste ledelse er dominert av folk med bakgrunn fra landmakten Hæren. De tar ofte avgjørelser som er tuftet på egen erfaring og kompetanse. Derav vil det sjømilitære element ikke få den oppmerksomhet som kreves for en kystnasjon. Prioriteringene og kommuniseringen videre til politikerene vil bli farget noe grønnere enn den blåfargen som forventes.

Langs kysten vil det alltid være behov for slike kapasiteter.
Norge er mere kystnasjon enn landnasjon.
Når det gjelder tilgang på naturressurser er Norge en stormakt sammenlignet med andre nasjoner.
Skattekisten vi bruker av kommer fra havet. Det er viktig å ha kontroll over eget farvann. Da må det overvåkes. Uønskede gjester må bortvises med tilstrekkelig makt, slik at vi kan være i fred.
Ulvetider eller ikke.

refleksjonsnotat-om-mine-muligheter-og-begrensninger.doc

En tidlig morgen i Mongolia.
Sitter en kar og og tenker
Han tenker på landet euforia.
Der har det alltid vært fred, og det finnes ikke enker.
Når solen bryter gjennom skyene,Tar han kaffekoppen til munnen.
Han varmes av av det sorte brygg innvendig.
Brygget bærer med seg kraft, tanker og visdom.
Det gir næring til ettertanker og fremtidsvisjoner.
La din kopp gi deg det samme hvor enn du befinner deg.